FUNKIS FUNKIS

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA DAMMANN – Havna allé 15, Oslo

Nytenkende arkitekter og byggherrer med fete lommebøker, var det som kom til å betegne oppstarten av den norske, arkitektoniske stilen funksjonalismen på begynnelsen av trettitallet. – Bygg et hus over min kones flygel, lød ett av oppdragene. – Bygg et hus for kunstsamlingen min, lød et annet. Arne Korsmo (1900-1968) og Sverre Aasland (1899-1990) som regnes for noen av modernismens mest sentrale, norske arkitekter hadde med andre ord rimelig frie tøyler da de tegnet husene som for all ettertid skulle stå som selve hovedverkene fra denne perioden. Det frieste oppdraget var nok allikevel tegningen av Villa Dammann som ligger i enden av den korte veistrekningen på Vindern i Oslo, en veistrekning som forøvrig fikk navnet Havna allé i 1932. Vingrosserer Axel Dammann skal etter sigende ha gitt arkitektene følgende oppdrag: – Gjør som dere vil, men når jeg kommer tilbake skal huset stå ferdig”. Nå skal det sies at hans barnebarn Axel Dammann i ettertid har hevdet at en så bestemt mann som Dammann må ha krevd mer enn som så. Han forteller at bestefaren var svært bereist, og hadde blant annet et pasjonert forhold til sør-Europas byggestil med sitt enkle formspråk. Dette gjenspeiles muligens i den fargesterke villaen, selv om signaturfargene terracotta og lyseblått helt og holdent står for Aasland og Korsmos regning. Det som i alle fall er sikkert var at oppdraget også gikk ut på at arkitektene skulle designe alt av møbler og fast inventar helt ned til detaljnivå; fra dørhåndtak til skapbelysning.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA DAMMANN

Villa Dammann ble tegnet som et skip der baugen utgjorde den deler av tomten som smalner i retning sør mot byen. Det avrundede arbeidsværelset med svakt buede vinduer hadde klare hentydninger til et rorhus eller brua på et større skip. For å gjøre skipsmetaforen enda tydeligere, ble en trapp ned til kjelleren tegnet smal som en leider. Det er fristende å tenke seg at arkitektene lot seg inspirere av selve navnet på gaten Havna allé da de satte seg ved tegnebordet.
Vingrossereren må forøvrig ha blitt svært fornøyd med resultatet, for da han kom tilbake fra utlendighet og ønsket å selge sine 13 tomter som han eide i Havna allé, var den eneste klausulen at kjøperne måtte benytte de samme arkitektene som ham selv. Dette resulterte i at veistrekningen Havna allé i dag er en arkitektonisk perle, et sted hvor Nasjonalmuseet ofte arrangerer det de kaller Funkisvandringer på Vindern.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA DAMMANN

Villa Dammann stod ferdig oppført i 1932, og familien Dammann bodde der fram til 1954. I årene 1981 til 1999 bodde den internasjonalt kjente arkitekten og modernisten Sverre Fehn i huset, og siden har forlegger, eventyrer og tidligere polfarer Erling Kagge stått som eier av villaen. Bygget og hagen blir regnet som ett av de norske hovedverkene innen funksjonalismen og ble fredet i 1997. Villa Dammann står oppført i Riksantikvarens kulturminnebase, og i følge Kagge ble huset i sin tid presentert i en artikkel i det amerikanske bladet Urbanism + Architecture som ett av de 35 viktigste bolighus som er oppført i første halvdel av det 20. århundre.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA DAMMANN

Ordet funksjonalisme kommer fra det latinske ordet functio som betyr fungere. Og nettopp her ligger hovedfokuset; at funksjonen og formen på et objekt er uløselig knyttet sammen, og at alt overflødig utelates. Man setter gjerne likhetstegn mellom det som er praktisk og det som er vakkert. Funkisstilen kan gjenkjennes ved sine romslige, lyse planløsninger med rene linjer, flate tak, store vindusflater og geometriske former. Man er opptatt av samspillet med lyset og naturen og ønsker å trekke det utendørs inn, og det innvendige ut.
Ordet funkis er forøvrig et svensk låneord som i begynnelsen hadde en nedsettende klang, men det gikk ikke lang tid før det ble den dekkende benevnelsen på retningen. Ordet funksjonalisme/funkis er først og fremst et nordisk begrep representert i Norge av blant annet arkitekter som Arne Korsmo og Sverre Aasland, i Danmark av Arne Jacobsen og i Finnland ved Alvar Aalto. I land utenfor Norden er retningen kjent som the International style.
Aasland og Korsmo var selv inspirert av pionerene innenfor modernistisk arkitektur, de ti år eldre arkitektene Ludwig Mies van der Rohe (tysk) og Le Corbusier (sveitsisk). Le Corbusier var forøvrig arkitekten som introduserte ordet Funksjonalisme for første gang, og det på et besøk i Norge.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA RIISE – Storhamargata 126, Hamar

Til tross for at Aasland og Korsmo drev arkitektfirma sammen ble det Sverre Aasland alene som stod for Villa Riise som ligger vakkert til ved Mjøsas bredder på Hamar. Huset stod ferdig i 1934, og oppdragsgiveren var øyelegen Per Riise som ønsket at hans kone Asbjørg som var musikkpedagog, skulle kunne sitte å spille på husets flygel mens hun nøt utsikten over Mjøsa. Flygelet ble det bærende elementet i huset, og Aasland lot flygelets buede form gå igjen i trappegelenderet, i en peis og en sofa tilknyttet flygelet. Hageanlegget ble også anlagt i funkisstil med en dertil tilhørende tennisbane.
Det er interessant å se hvordan Aasland anvendte de tilnærmede like fargene som i Villa Dammann som ble bygd to år tidligere. Villa Riise ble fredet i 1992, og i 1993 overtok sønnen og svigerdatteren Dag og Ruth Riise villaen. Ruth Riise er i dag enke og bor alene i boligikonet på Hamar.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA RIISE

Arne Korsmo og Sverre Aasland startet en felles praksis i 1928, en praksis som blant annet resulterte i det kjente boligområdet i Havna allé. Samarbeidet opphørte imidlertid i 1934.
Arne Korsmo som var sønn av en botaniker, kom tidlig til å interessere seg for former og detaljer. Han var svært opptatt av det han omtalte som romkunst, og mye av hans virke kan i tillegg til arkitektur knyttes til formgiving av en rekke produkter. I mange år var han gift med gullsmed og designer Grete Prytz Kittelsen, og de bodde i Planetveien 12 som var tegnet av ham selv og Christian Norberg-Schultz. I tillegg til å være en ledende arkitekt og funksjonalist, innehadde Korsmo en professortittel og underviste først på Statens håndverks- og kunstindustriskole og deretter på Norges tekniske høyskole. Slik at når en av Norges rikeste menn, finansmannen, kunstsamler og forfatteren Rolf E. Stenersen ønsket å bygge en familiebolig og galleri til sin rikholdige kunstsamling på Vindern i Oslo, var det naturlig å gi oppdraget til den anerkjente Arne Korsmo.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA STENERSEN – Tuengen allé 10C, Oslo

Arne Korsmo hadde så og si helt frie hender da huset ble tegnet, og han visste å utfolde seg med spenstig fargevalg, glassbyggestein, søyler og lyseblå gjennomfargede glassplater i front. I begynnelsen av byggeperioden vakte det utradisjonell huset en del misnøye i nabolaget, og det heter seg at noen faktisk valgte å flytte.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA STENERSEN – gallerisalen

Korsmo måtte imidlertid bøye seg for fruen i huset, Annie Stenersen. I selve gallerisalen som også var ment å fungere som stue, hadde Korsmo nemlig tegnet inn hele frontveggen med glassbyggestein. Dette for i størst mulig grad å skjerme bildene for sollyset. Nok fikk være nok mente fru Stenersen, og gjorde det klart at hun ønsket vinduer man kunne se gjennom, noe Korsmo til slutt gikk motvillig med på. Vinduene ble innfelt slik bildet over viser.

Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
VILLA STENERSEN – foajéen
Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA STENERSEN – baren i foajéen

Villaen hadde allikevel nok rom til at Korsmo kunne ta ut all sin lekenhet i formgivningen. De gule, bølgende veggene i foajéen med de samme elementene i baren, er et godt eksempel på dette.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA STENERSEN – biblioteket

Korsmo la stor vekt på farger og utradisjonelle fargekombinasjoner i sine hus, og i dag er disse fargene så godt som tilbakeført i Villa Stenersen. I følge Nasjonalmuseet er villaen (og Gustav Vigelands leilighet i Vigeland-museet) de eneste norske boligene som er representert i det internasjonale nettverket Iconic Houses Network.

Foto: Kristin Bae Mysen
Nasjonalmuseet har laget en oversikt over farger og fargekoder brukt i de ulike rom.

Villa Stenersen stod innflytningsklart i 1939 og familien bodde der fram til 1974 med unntak av krigsårene, da de måtte flykte til Sverige. Huset ble okkupert av tyskerne i 1942, men tyskerne hadde tydeligvis ikke sansen for norsk funkis, slik at i stedet for å bruke det som administrasjonsbygg, ble det benyttet som barnehjem for barn født av norske mødre og tyske fedre. Mange av disse barna som nå er godt voksne, kan minnes at de lå i senger som stod på rekke og rad inne i gallerisalen.

Etter krigen flyttet familien tilbake, og i 1974 ble huset gitt som gave til Staten, en gave som var tiltenkt å være den offisielle statsministerboligen. Nå skal det sies at den eneste statsministeren som har bodd der har vært Oddvar Norli, og det kun for en kort periode. I tillegg bodde daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg og hans kone Karin der på nittitallet. Statsministerne som fulgte etter Norli fikk alle tilbudet om å bo der, men ingen ytret noe ønske om det. Korsmo hadde jo tegnet et hus beregnet på en kunstsamling, og det at huset en dag skulle over på andres hender var nok ikke tatt med i betraktningen.
I 2000 overtok Norsk Form villaen og drev det som et formidlingssenter for design og arkitektur helt fram til 2014 da den ble overtatt av Nasjonalmuseet. I dag er huset åpent for publikum hver søndag i sommerhalvåret, og man reserverer plass via Nasjonalmuseets hjemmeside. I arkitektursamlingen i Nasjonalmuseet er forøvrig en stor del av karrieren til Arne Korsmo oppsummert.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA STENERSEN – bysten står ved utgangsdøren inne i foajéen.

Rolf E. Stenersen er en mann som har satt dype spor etter seg i Norge. I 1936 gav han deler av kunstsamlingen sin til Aker kommune (i dag Oslo kommune) med det forbehold at han kunne hente og bytte ut de verkene han til enhver tid ønsket. Stenersensamlingen som den blir kalt, stod i eget museum fra 1994 helt til fram åpningen av det nye Munchmuseet Lambda i Bjørvika i 2021. I dag kan samlingen beskues i egen sal i 11. etasje i museet. Den består av verk malt av datidens norske, modernistiske kunstnere, derav Edvard Munch som var en personlig venn av Stenersen. På den tiden da Munch bodde på Ekely i Oslo, utviklet de to et nært vennskap hvor Stenersen både var Munchs støttespiller og økonomiske rådgiver. Mange av Munchs bilder hang i gallerisalen, og enkelte av disse var laget spesielt til villaen. Stenersen skrev også den personlige kunstner-biografien “Edvard Munch. Nærbilde av et geni” som ble gitt ut i 1945.
Sin andre kunstsamling som var mer av internasjonal karakter, ble overdratt til Bergen by i 1971. Den bestod av verk malt av blant annet Pablo Picasso og Paul Klee. Forutsetningen for gaven, var at byen klarte å finne en egnet bygning for bildene. I dag kan disse beskues i Kode i Bergen.

Foto: Kristin Bae Mysen
VILLA STENERSEN – utsikt fra biblioteket

I den interessante boken Norsk Funkis karakteriserer forfatteren Lars AArønæs slutten av tyvetallet og hele tredvetallet som selve gullalderen i norsk funkis. Senere har funkis som de fleste andre stilarter gått i bølger, fra et sterkt fokus på tidlig syttitall til at stilen i dag, såkalt nyfunkis, opplever sin renessanse. Rundt i Norge finnes det et mangfold av flotte, nybygde funkishus, men allikevel klarer fortsatt bygninger som Villa Dammann, Villa Riise og Villa Stenersen å overraske og inspirere med sitt særegne formspråk rundt nitti år etter at de ble bygget.

KILDER:

Norsk funkis av Lars AArønæs, J.M.Stenersens forlag, 2007
http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/GHH%201-2011%20s71-76.pdf 14.01.22
https://kunsthistorie.com/fagwiki/Villa_Dammann 14.01.22
https://snl.no/Erling_Kagge 14.01.22
https://www.vg.no/rampelys/bok/i/Rxx0X8/8-mill-rett-i-lomma 14.01.21
heter/ruths-hus-er-boligikonet-alle-pa-hamar-vet-om-det-blir-en-livsstil-a-bo-slik/ 15.01.22
https://no.wikipedia.org/wiki/Havna_all%C3%A9_(Oslo) 14.01.22
https://www.nrk.no/kultur/xl/villa-stenersen_-det-gamle-huset-fra-framtida-1.14629016 19.01.22
https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/villa-stenersen/villa-stenersens-historie/ 19.01.22
https://www.openhouseoslo.org/?portfolio=villa-stenersen-3 19.01.22
https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/villa-stenersen/ 19.01.22
https://nbl.snl.no/Rolf_E_Stenersen 19.01.22
https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/villa-stenersen/villa-stenersens-historie/ 19.01.22

Skrevet av Kristin Bae Mysen
krisbaem@gmail.com

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *